loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
STENGT: Noen av de mest forsømte skolebygningene har ligget i Bergen. Møhlenpris skole var en av mange som måtte stenge. (Foto: Rune Nielsen, Bergens Tidende/ NTB Scanpix)
STENGT: Noen av de mest forsømte skolebygningene har ligget i Bergen. Møhlenpris skole var en av mange som måtte stenge. (Foto: Rune Nielsen, Bergens Tidende/ NTB Scanpix)

Dårlig inneklima stenger skoler

Georg Mathisen / 2017-10-19 13:04:40

Enda en gang gjør dårlig inneklima at skoler i Bergen må stenge. Regnskapsreglene er en ekstra utfordring.

– Skal det skje noe, må sentrale myndigheter gjøre noe med regnskapsreglene, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.

Når skolebygningen først er overlevert til kommunen eller fylkeskommunen, har den ikke noen verdi lenger. Slik beskriver han regnskapsprinsippene litt forenklet, inneklimaguru Jan Vilhelm Bakke.

Sagt på en annen måte: I regnskapet kommer det ikke frem at bygningene taper seg i verdi fra år til år. Dermed er vedlikehold, oppussing og forbedringer rene utgiftsposter. Lønn og materiell dukker opp på utgiftssiden, men regnskapet sier ikke noe om at verdiene øker – eller i det minste ikke reduseres like fort – på grunn av arbeidet som gjøres.

Stengt og revet

Noen av de mest forsømte skolebygningene har ligget i Bergen. For snaue seks år siden måtte Landås skole stenge helt. Ansatte og elever ble syke av elendig inneklima. Bystyret rev skolen, skysset elevene til erstatningsskoler i fire år og bygde nytt. Skolene Møhlenpris, Varden og Nattland ble også stengt.

BYGGES OM: Møhlenpris skole skal bli oppveksttun med skole og barnehage. Stilen i korridorene er bevart. Foto: Rune Nielsen / Bergens Tidende / NTB Scanpix.BYGGES OM: Møhlenpris skole skal bli oppveksttun med skole og barnehage. Stilen i korridorene er bevart. (Foto: Rune Nielsen, Bergens Tidende/ NTB Scanpix)

Bergen kommune er godt i gang med forbedringer. Nye skoler og nyrehabiliterte bygg er tatt i bruk. Nå er det de videregående skolene som får stryk.

Overhengende helsefare

«Inneklimaet er så dårlig at det medfører overhengende fare for helseskade å oppholde seg der», konstaterte helsevernenheten i Bergen kommune etter å ha besøkt Bergen katedralskole.

Fem av sju skoler hadde for dårlig inneklima. Det var «bare» enkeltbygg som ble stengt denne gangen, men ting luft, fuktskader og temperaturtrøbbel gjør det ikke enklere for elevene å lære.

– Vi skal gjøre vårt beste for å rette på feilene, sier driftssjef Nils Endre Grønås i eiendomsavdelingen i Hordaland fylkeskommune til Bergens Tidende.

Rydder ikke opp

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet innrømmer at sentrale myndigheter ikke har lykkes med å få kommuner og fylkeskommuner til å ta vedlikehold og inneklima på alvor.

– Bergen kommune har tatt det på alvor nå. Trondheim er eksemplarisk, og det finnes andre kommuner som klarer seg bra. Problemet er alle de andre som ikke rydder opp, sier han.

– Arbeidstilsynet har hatt en stor aksjon og et felles prosjekt i samarbeid med Helsedirektoratet hvor vi har prøvd å få kommunene til å vedlikeholde. Det har vi ikke lykkes med. For at det skal skje noe, må sentrale myndigheter gjøre noe med regnskapsreglene, tror han.

«Sparer» uten vedlikehold

Slik det er nå, kan det å droppe vedlikehold gjøre at kommunene unngår røde tall på bunnlinjen. Samtidig synes politikere flest at det er mer stas å bygge nytt enn å vedlikeholde det de har – selv om det er dårlig økonomi.

– Lærerne og sykepleierne har det dårligste inneklimaet av alle yrkesgrupper i Norge. Det skyldes i stor grad at bygningsmassene ikke vedlikeholdes, sier Bakke. Han trekker også frem sykehusene:

– Etter at staten overtok sykehusene, har alle bortsett fra de par nyeste hatt verditap som holdes skjult regnskapsteknisk.

Tre ganger så dyrt

Jan Vilhelm Bakke forteller om en bygningssjef fra en liten kommune som reagerte på en presentasjon om temaet.

– Jeg får ikke lov til å vedlikeholde, men jeg får lov til å bruke penger på å bygge nytt selv om det gir tre ganger så høye årskostnader, kunne han fortelle.

Det svenske fylket Värmland er et bedre eksempel. Det offentlige eiendomsselskapet for sykehusene i området har fått energiforbruket ned mot 100 kilowattimer per kvadratmeter i året, forteller Bakke.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse