loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
EFFEKTIVT: Slik ser den ut, løsningen som har gitt mer effekt per krone enn noe annet i Regjeringskvartalet, viser Dag Anders Helle (til venstre) og Stig Hovland.
EFFEKTIVT: Slik ser den ut, løsningen som har gitt mer effekt per krone enn noe annet i Regjeringskvartalet, viser Dag Anders Helle (til venstre) og Stig Hovland. Overskuddsvarme blåses inn i luftinntaket og forvarmer luften. Det hele kostet 200.000 kroner og hadde tjent seg inn på bare noen måneder.

Energidetektivene

Georg Mathisen / 2017-11-27 12:41:32

I de tekniske rommene i Regjeringskvartalet kan Stig Hovland og Dag Anders Helle velge løsninger som er mer effektive enn billedskjønne.

Noen kan bare kaste ut leietagerne og pusse opp. Slikt går ikke an i Regjeringskvartalet. På kontorene i Regjeringskvartalet bør alt helst se representativt ut – men i de tekniske er det altså annerledes.

– Energiøkonomisering er en kontinuerlig prosess. Nå har vi veldig bra energibruk til gamle bygg å være, sier Stig Hovland.

Nytt og gammelt

Overingeniøren i Statsbygg jakter på effektive løsninger i både nye og gamle regjeringsbygg. Det eldste, Møllergata 19, er over 150 år. De åpenbare grepene har han gjort for lenge siden.

– Kunden kommer til oss og sier: «Kan dere ikke slå av varmen om natta?» Det gjorde vi for 25 år siden. Nå er vi veldig på når vi bytter ut ting fordi de begynner å nærme seg levealderen sin. Da kombinerer vi energisparing og vedlikeholdstiltak samtidig. Vi kaster ikke ut brukbare ting bare for å bytte til energisparende tiltak, forklarer Hovland.

Bytter

Dag Anders Helle er den innleide energidetektiven. Han driver romeriksbedriften Kulde og Energiteknikk.

– En pumpe eller en vifte som har gått i etparogtjue år, er moden for utskiftning uansett. Teknologien er gammel, og så slites de slik at virkningsgraden går ned. I stedet for å herje og bytte reimer og lager, så bytter vi heller ut hele greia, forklarer han.

Sto i flere år

Da han kom inn i Regjeringskvartalet, fant han varmegjenvinningsanlegg som hadde stått i flere år uten å bli kjørt i gang. De var feilkonstruerte. Slikt skjer mange steder.

Det er da han må få gjøre etterforskningsjobben sin helt fra grunnen. Sagt på bransjespråk: Et forprosjekt.

– Det foregår på en relativt enkel måte. Jeg går i maskinrommet og setter meg. Så sitter jeg der til jeg har funnet ut hva vi kan gjøre, sier han.

Da får pumper og ventilasjonsanlegg en gjennomgang.

– Du behøver ikke engang å se et ventilasjonsanlegg for å vite at det fungerer, og langt mindre en pumpe. Det som er viktig med et godt forprosjekt, er å få målt hva de trekker i dag. Så kan vi beregne ut fra hva som virkelig foregår, og ikke bare på teoretiske verdier.

65 grader opp

Et ferskt eksempel fra Regjeringskvartalet er en ny varmepumpe med CO₂ som kuldemedium. Den er koblet opp mot et datarom og bruker varmen derfra til å varme tappevannet fra 10 til 75 grader i ett trinn.

– Hvis ikke Statsbygg hadde tillatt meg å komme inn med det forprosjektet, hadde vi ikke kunnet gjort den beregningen og fått målt på en ordentlig måte hvor stor den varmepumpen skulle være. Vi målte gjennom et døgn hvor mye som trengtes.

– Andre plasser lages de for små slik at du sper ut tappevannet – da kunne du like godt brukt en varmepumpe med kunstig kuldemedium og kjørt på 50 grader. Eller de lages for store, slik at du overinvesterer og setter inn en svær varmepumpe som står en hel masse, sier Helle.

– Et forprosjekt koster to til fem prosent av totalkostnaden. Du skal ikke bomme mye med hovedprosjektet før du taper de pengene.

Ned mot 130 kWh/kvm.

I Akersgata 59, det drøye 20 år gamle bygget som omtales som R5, er målet å komme ned mot et årsforbruk på 130 kilowattimer på kvadratmeteren.
– Vi er på god vei. Nå er vi på 140. Vi begynte på over 170, forteller Dag Anders Helle.

Han må trå til i nyere bygg, også.

– De som bygger nytt, er ikke alltid de som tenker på optimal drift. De ser det ikke opp mot kostnadene med å installere det. De kan godt levere en litt billigere løsning som vi taper på, fastslår Stig Hovland, som gjerne skulle sett flere og bedre livsløpsregnskap.

Hundremillionersmann

– Det er et viktig tall. Det er dét samfunnet faktisk betaler for. Over skatteseddelen, i dette tilfellet, sier Helle.

53-åringen har satt seg som mål at før han går av med pensjon, skal han ha gjennomført prosjekter som sparer over 100 millioner kilowattimer. Energisløsing er et samfunnsproblem, og når store eiendomsbesittere sier at de ikke kan gjøre noe, er det bare selvbedrag, mener han.

Han roser Statsbygg for ikke bare å hente ham inn for å fikse problemene, men også for å drive kontinuerlig oppgradering av drifterne.

– Noen ganger er det bedre å bruke folk som jobber med ting til daglig enn å bruke konsulenter og rådgivere på alt mulig, istemmer Stig Hovland.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse