loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
«RENT»:Dette er rent vann, ifølge noen av de mulige måtene å måle på. Bransjen vil gjerne bli enig med seg selv om hva som kreves av vannet i lukkedeanlegg. (Arkivfoto: Bjørn Grande, Thuvholmen drift)
«RENT»:Dette er rent vann, ifølge noen av de mulige måtene å måle på. Bransjen vil gjerne bli enig med seg selv om hva som kreves av vannet i lukkedeanlegg. (Arkivfoto: Bjørn Grande, Thuvholmen drift)

Etterlyser vannstandard

Georg Mathisen / 2018-05-07 09:40:52

Til vannet som skal drikkes, er det strenge krav. Til vannet som skal varme opp huset, er det ingen. Nå etterlyser bransjen en egen standard for vannet i lukkede anlegg.

– Dere er misjonærer, sier Van Ha Doan.

Sjefen for kunnskapssenteret Kompa har vært på norgesturné for å lære bort vannbehandling og ettersyn i lukkede væskebårne anlegg. Bransjefolk i hele landet har lært mye – og samtidig fått et innblikk i hvor viktig det er å sørge for at alle er enige i hva som egentlig er god væskekvalitet.

Likt for alle

– Det er stort behov for en felles standard for hele vannbehandlingsbransjen. Kravspesifikasjonen må være helt lik uansett hvor i landet vi er, sier Doan.

Akkurat denne dagen holder han kurs for bransjefolk i Troms. Men problemet er det samme overalt.

Forskjellige bedrifter og organisasjoner har forskjellig syn på hva som er god væskekvalitet.

Dokumentasjonen baserer seg heller ikke på en felles metode. I fjor kunne du lese om hvordan én analyse viste 2.000 ganger høyere jerninnhold enn en annen analyse av akkurat det samme vannet.

Driftssjef Bjørn Grande i Tjuvholmen Drift konstaterte da at «filtrerte prøver juger som pokker» etter at han hadde byttet filter på en kurs og funnet det som så ut som sølevann selv om prøvene viste at det var bra.

Bruker mer energi

Resultatet er at det trengs mer eller varmere vann for å holde den samme temperaturen. Dermed øker energiforbruket og eieren må bruke mer penger.

– Vi må øke forståelsen for hvor viktig væskekvaliteten er. Det vil bidra til bedre drift, energisparing og lengre levetid for anleggene. Dessuten øker det troverdigheten til bransjen. Med like funksjonskrav for alle leverandører forenkler vi driften og valget av produkter for alle forbrukere, sier Van Ha Doan.

VVS-foreningen vil ha standard

Det var VVS-foreningen som sto bak kursserien, og foreningen tar også til orde for en egen standard for væskekvalitet i vannbårne anlegg.

– Det er for lite fokus på væskekvalitet og store sprik i rapportene som ulike aktører presenterer. Det er viktig for oss som forening å bidra til en positiv utvikling og enighet i bransjen, sier kompetansesjef Thomas Even Fransrud.

Han har tatt opp ønsket med blant andre Norsk Standard og med VKE.

– Ikke alle ser behovet, konstaterer han.

Han har ikke noe problem med å godta det om det ikke blir laget en egen standard for væskekvaliteten.

Beskrivelsen kan godt komme som et tillegg til den standarden som allerede finnes for utforming av vannbaserte varmesystemer – altså NS-EN 12828.

Til Standard Norge

– Tilbakemeldingene fra kursdeltagerne bidrar når vi skal lage et innspill til Standard Norge om at det utarbeides et nasjonal tillegg for tydeligere kvalitetsbeskrivelse av væskekvaliteten i energianlegg, sier Fransrud.

Fra leverandørene har han fått positive tilbakemeldinger: Signalene derfra er positive til å stille de samme kravene og konkurrere på like vilkår.

– Vi trenger en felles enighet om hva som egentlig er riktig og god kvalitet! sier han.

– Væsken er nok den viktigste komponenten i et energianlegg. Den er selve energibæreren som skal sørge for optimal effekt, og er i kontakt med alle andre komponenter. Feil kvalitet vil kunne skape stor slitasje på anlegget og redusert effekt. Det er helt avgjørende at vi skaper bevissthet rundt dette, og ikke minst felles enighet slik at bransjen samlet sett bidrar til høyere kvalitet i norske bygg, sier Thomas Even Fransrud.

– Det som nå kreves, er at bransjeorganisasjonene, leverandørene, forbrukerne og de store bedriftene i bransjen engasjerer seg og støtter opp økonomisk, sier Van Ha Doan.

– Standard Norge oppgir et minsteinnskudd fra næringslivet på 100.000 til 150.000 kroner per år under standardiseringsprosessen. En normal prosess tar tre år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse