loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
SPARTE: Sparte: Bare sanitæranlegget i Realfagbygget på NTNU kuttet elbruken fra 188.000 til 37.000 kilowattimer på et år. (Foto: Arild Juul, NTNU)
SPARTE: Sparte: Bare sanitæranlegget i Realfagbygget på NTNU kuttet elbruken fra 188.000 til 37.000 kilowattimer på ett år. (Foto: Arild Juul, NTNU)

Kutter legionella og energi

Georg Mathisen / 2018-10-22 11:19:49

– Når legionellaen blir borte, kan varmtvannet være kaldere. Resultatet er store innsparinger. – Vi reduserte forbruket med over 40 prosent, forteller Hanne Therese Skiri i Apurgo.

Hun snakker om bruken av tilført elektrisk kraft og om Realfagbygget på NTNU.

Det er et av de største byggene i Midt-Norge. Legionellabehandling og lavere temperatur i varmtvannet reduserte strømbruken med 41 prosent og varmetapet med 35. Med nye varmepumper og akkumulatortanker i tillegg, ble strømbruken totalt redusert med cirka 80 prosent.

Strøm og varmtvann

– Når legionellabehandlingen består i å holde varmtvannet varmt og kaldtvannet kaldt og å ha god sirkulasjon, ser vi i både gamle og nye bygg at det ikke er tilrettelagt slik at det er mulig å få til. Da blir legionellakontroll dyrt, sier Hanne Therese Skiri.

Hun kan skilte med en doktorgrad i biologi – nå er hun fagansvarlig i Apurgo.

– Byggene må bruke mye strøm for å ha varmt vann. Så må de gjerne spyle med varmtvann i tillegg for å drepe bakteriene, beskriver hun.

– Mye varmtvann i avløpet er uhensiktsmessig, og varmtvannet får ikke bort biofilm. Tradisjonell legionellaforebygging krever mye varmtvann og arbeid, fjerner ikke biofilm, er vanskelig i praksis og behandler ikke kaldtvannet.

Ioner

På Realfagbygget stilte Innovasjon Norge og Miljøteknologiordningen med midler til å utvikle og teste en annen løsning. Apurgo bruker sølv- og kobberioner for å ta livet av legionellabakteriene.

Metallplater tilføres strøm, og ionene frigjøres ved elektrolyse. Det tar livet av både bakteriene som flyter rundt i vannet og av dem som samler seg i biofilmen i skjøter og bend og andre steder på innsiden av rørene.

– Sanitæranlegget hadde en historie med høyt bakterienivå. Vi fikk bort bakteriene, og så begynte vi gradvis å senke temperaturen på vannet. Det ga ingen utslag i form av økt bakterienivå, men ga stor effekt på strømbruken og varmetapet, forklarer Skiri.

Kontor eller dusjer

Realfagbygget er et kontor- og laboratoriebygg med lite dusjing og uten de store vannmengdene.

– Vi gjorde tilsvarende i Idrettsbygget på NTNU. Der er det omvendt: Energien går til å varme opp vannet, det er mye dusjing og mindre tap i sirkulasjonen. Der var det selve oppvarmingen som fikk den største effekten.

Apurgo samarbeider med Winns, som lager varmepumper med CO₂ som medium. På VVS-dagene står de to på stand sammen for å vise frem løsningen.

– Varmepumpene deres får hevet temperaturen opp til 70 grader, mens mange andre bare får den opp til 50 før det begynner å koste for mye. Nå som prisingen av strøm går mot ulike priser til ulike tider av døgnet, betyr det at du kan bruke strøm til å produsere varmtvann på tider av døgnet hvor det er billig. Med systemet vårt kan du velge hvilken temperatur du vil akkumulere det på, sier Skiri.

Varmepumpepris

Studentbyen Moholt 50/50, som fikk Vamepumpeprisen i fjor, er et eksempel som Apurgo gjerne trekker frem.

Scandic Bakklandet er et annet eksempel på skrytelisten. Hotellet har redusert fjernvarmebruken med rundt 6000 kilowattimer i måneden og redusert både driftstimer og vannforbruk.

– Du får Breeam-poeng for å bruke dette, og ofte er det en del av en større pakke med Enova støttede enøk-tiltak, sier Hanne Therese Skiri.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse