loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
GODE TALL: Tobias Boström forteller om overraskende gode tall fra solcellene på toppen av teknologibygget i Tromsø. Bildet er tatt i vinter.
GODE TALL: Tobias Boström forteller om overraskende gode tall fra solcellene på toppen av teknologibygget i Tromsø. Bildet er tatt i vinter.

Strålende soltall fra Tromsø

Georg Mathisen / 2018-06-25 09:08:11

Solcellene i Tromsø produserer like mye energi som om de skulle stått i Tyskland. Simulerings­programmene bommer på hvor mye som kan produseres langt mot nord.

– Det vi har fått nå, svart på hvitt, er at vi får ut like mye fra et optimalt vinklet panel her i Tromsø som du får fra Nord-Tyskland, forteller Tobias Boström.

Arktisk senter

Han er professor i fornybar energi ved Universitetet i Tromsø.

Over veien og noen etasjer opp fra sitt eget kontor har han et tak fylt med solcellepaneler. De 34 panelene dekker 55 kvadratmeter. Universitetet selv regner med at det er det største anlegget i Nord-Norge akkurat nå, men i løpet av få år kommer det sannsynligvis betydelig større på andre offentlige bygg.

Det hele er en del av det arktiske senteret for bærekraftig energi, ARC. Boström leder senteret. Der er han også eksperten på sol, til å produsere både varme og elektrisitet. Universitetet satser 110 millioner kroner på å forske på fornybar energi.

– Solenergi er en demokratisk energikilde som finnes overalt. Det er den eneste fornybare energikilden som genererer elektrisitet i urbane strøk. Om ti–femten år vil vi ha nær nullenergistandard på nye bygninger. Den eneste måten å komme dit på, er at du tilfører energi til bygget på en eller annen måte. Solenergi er i prinsippet den eneste måten å gjøre det på, argumenterer professor Boström.

Overraskende

Nå har solcellene på taket av teorifagbygget stått oppe i et år.

– Vi er overrasket over hvor bra det har gått, fastslår han etter å ha sett tallene. De viser at simuleringsprogrammene som regner ut hvor mye energi som blir produsert, faktisk tar feil.

– Resultater basert på flere av de enkle solcellesimuleringsprogrammene viser at man ikke får ut særlig mye her oppe i nord. De gir ofte en underestimering av solenergiressursen på høye breddegrader, sier han.

Virker bedre i nord

Nordnorske solcellepaneler har flere fordeler. For det første virker solcellene bedre når det er kaldere. To grader lavere temperatur betyr én prosent høyere virkningsgrad. Dessuten øker effekten på grunn av refleksjon fra snøen.

– I tillegg kan vi bruke solceller som er tosidige. Når de kan høste fotoner fra både baksiden og forsiden, kan du øke produksjonen med 15 prosent. Hvis vi bruker de tosidige modulene, får du samme energiutbytte her som fra Sør-Tyskland!

Grunnen til at det ikke blir enda bedre utbytte i Tromsø, er rett og slett at byen har en god del nedbør.

Universitetet har installert solceller i Piteå, på det som det som han omtaler som den nordsvenske solkysten. Der produserer solcellene rundt 20 prosent mer energi enn de gjør i Tromsø.

Frigjør energi

Nå venter forskerne på at selve anlegget skal bli billigere. Prisen på solcellepaneler har gått ned mye. Men foreløpig er solenergimarkedet i Nord-Norge svært lite utviklet. Dermed koster det mer å få installert et anlegg i Tromsø enn det gjør lenger sør.

Boström er opptatt av hvilken energi som brukes til hva. Elektrisk strøm kan brukes til alt, mens varme kan brukes til mye færre ting. Den har lavere eksergi, som det
heter.

– Spar den høyverdige energien til de tingene du må bruke den til. Solvarme eller solfangere er en veldig god måte å varme opp en bolig på, i motsetning til det direktevirkende strøm er, sier han.

Kjepphesten hans er å gjøre nettopp det i energisystemet i Skandinavia: Erstatte elektrisk oppvarming med biobrensel, solvarme eller fjernvarme. Det kan så i sin tur frigjøre store mengder elektrisk energi som kan erstatte fossil energi eller kjernekraft i andre land.

– I tillegg er vannbåren varme mer behagelig enn direktevirkende strøm, sier Tobias Boström.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse