loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
SVØMMEDOKTOR: Ole Øiene Smedegård (innfelt) arbeider med en doktorgrad på energi og klima i svømmehaller. Forskningen hans skal publiseres i 2020. 
SVØMMEDOKTOR: Ole Øiene Smedegård (innfelt) arbeider med en doktorgrad på energi og klima i svømmehaller. Forskningen hans skal publiseres i 2020. 

Sunnere og billigere i svømmehallen

Georg Mathisen / 2018-04-03 08:53:05

Luft som gir astma, energisløsing for en kvart milliard og urin i bassenget. Svømmehaller er ofte miljøsvin. Løsningen kan ligge i Trøndelag.

– Hvorfor doktorgrad? Det er 250 millioner kroner i sparepotensial og behov for bedre inneklima, sier Ole Øiene Smedegård.

Rørleggermesteren og Cowi-rådgiveren er i gang med å ta en doktorgrad på bedre energi- og klimasystem i svømmehaller.

Gjenbruk

Han er den andre i Norge og på NTNU som tar doktorgrad på temaet. For tre år siden kom førstemann, Wolfgang Kampel, frem til at det var mulig å spare inn 250 millioner kilowattimer i norske svømmehaller.

Varmepumper og energigjenvinning fra luft og vann er det som skal til.

LES MER: Fagartikkel: Effektiv energibruk i svømmeanlegg

En studie fra Pirbadet i Trondheim viste for eksempel at et av ventilasjonsanleggene i badet kunne gjenbrukt 70 prosent av energien i stedet for dagens 19 prosent.

Astma

Smedegård trekker opp den ene nyhetssaken etter den andre – fra NRK, fra forskning.no.

Når elitesvømmere har astma dobbelt så ofte som gjennomsnittet, skyldes det sannsynligvis luften i svømmehallene: Klor reagerer med urin og andre organiske materialer og danner trikloramin, som skader slimhinnene i luftveiene.

– Formålet med en svømmehall er svømmetrening og hygge, men også rengjøring. Svømmehallen er egentlig et gigantisk vaskeanlegg for folk. Hvis vi ikke vasker oss ordentlig i dusjen, havner alt i bassenget. Derfor har vi vannbehandlingen: For å unngå at dette skal gro og bassenget bli en algekulp, sier han.

Fyret på Jøa

Dermed blir det utfordringer. Løsningen kan ligge på Jøa nord for Namsos, antyder Ole Øiene Smedegård.

– Det typiske konseptet i en svømmehall er omrøringsventilasjon. Fyret på Jøa har helhetlig design med varmepumpe, stålbasseng og omvendt fortrengning, beskriver han.

Fyret er et passivhus med basseng på 12,5 x 8 meter kombinert med idrettshall, bibliotek, skytebane, spinningrom, kafé og en planlagt kunstisflate som skal fungere som bakkesolfanger. Ifølge overingeniør Bjørn Aas ved NTNU sparer anlegget 30 prosent på driften.

– Dette er et av de mest avanserte tekniske byggene i sitt slag i hele landet, som vil endre energibruken og bidra til betydelig reduserte kostnader i driften av norske svømmehaller, sier han til Namdalsavisa.

En varmepumpe på 130 kilowatt med CO₂ som kuldemedium sørger for å varme opp både bygningen og vannet i bassenget. Dessuten skal anlegget i hallen varme opp skolen som ligger ved siden av, og som hittil har hatt oljekjele.

Heve- og senkebunn

Selve bassenget har heve- og senkebunn i stål og kan varieres mellom 30 og 160 centimeter dypt. Det tilpasser anlegget til brukeren og reduserer fordampningen. Når det ikke er behov for å varme opp luften, gir avfuktingen varme til bassengkretsen.

Ventilasjonen bygger på at det tilføres varm, tørr luft ved taket. Luften distribueres med naturlig konveksjon.

– Det beskytter konstruksjonen mot fuktig luft, sier Ole Øiene Smedegård, og snakker om redusert fare for kondens, redusert behov for undertrykk og redusert damptrykk ved klimaskjermen. Noen utfordringer står igjen: Plasseringen av avtrekkspunktet, luftmengden og luftskiftet ved overflaten av bassenget og luftkvaliteten, der det hoper seg opp forurensninger i systemet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse