loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
MILJØMASTERE: Mads Mysen er fornøyd med de ferske masterne i energi og miljø i bygg – Mathias Hangeland (fra venstre), Martine Borgen Haugland og Marie Flatmo Opsahl.
MILJØMASTERE: Mads Mysen er fornøyd med de ferske masterne i energi og miljø i bygg – Mathias Hangeland (fra venstre), Martine Borgen Haugland og Marie Flatmo Opsahl.

Teppegulv påvirker helsen din

Georg Mathisen / 2018-09-21 12:11:43

Jo da, teppegulv gjør folk hese og tørre i halsen. Det viser forsøk som er gjort i Best Vent-prosjektet.

De som sitter i et rom med teppegulv, opplever luftkvaliteten som dårligere, og de får klart flere symptomer i halsen.

– Dessuten får de konsentrasjonsproblemer, forteller Mathias Hangeland.

Han er fersk master i energi og miljø i bygg. Fem studenter har tatt hver sin mastergrad som en del av forskningsprosjektene Best Vent og Svalvent. Nå har de presentert funnene sine.

SVEKKER KONSENTRASJONEN: Forskningen er kanskje omstridt, men ikke utdatert: Teppegulv gjør konsentrasjonen dårligere.SVEKKER KONSENTRASJONEN: Forskningen er kanskje omstridt, men ikke utdatert: Teppegulv gjør konsentrasjonen dårligere.

Hangeland valgte å se på hva teppegulv har å si for inneklimaet.

Uenige

– Tidligere studier har tydet på at tepper kan forverre oppfattet luftkvalitet og øke intensiteten av symptomer. Så har produsenter og distributører av tepper ment at tidligere studier og kunnskap er foreldet og at moderne tepper er uproblematiske, mens helsemyndighetene har oppfordret til å være varsomme med å bruke teppegulv, oppsummerer han.

Mathias Hangeland har gjort egne forsøk og samarbeidet med andre studenter om å intervjue produsenter, distributører og byggherrer.

– Teppegulv velges ofte for de estetiske og akustiske egenskapene. De demper støyen og er svært utbredt, særlig i kontorer med åpent landskap, forklarer han.

Tørre og hese

Teorien til Hangeland var at tepper gir mer støv og allergener og dårligere luftkvalitet enn glatte, harde gulv, samtidig som de er vanskeligere å rengjøre nøye. Den forsøkte han å få svar på ved å kjøre tepper som tidligere har ligget i et kontorbygg, ut og inn av klasserom på sitt eget universitet, OsloMet.

Det viste seg at konsentrasjonen av partikler i luften var klart høyere akkurat når teppene ble flyttet. Ellers var det forskjeller i hvordan studentene oppfattet luftkvaliteten, og det var klare forskjeller i symptomer i luftveiene.

– Det var signifikant mer tørrhet og heshet i halsen og signifikant mer selvrapporterte konsentrasjonsproblemer, sier Hangeland. Han understreker at det fremdeles var relativt få som hadde symptomer.

Professor Mads Mysen, som har vært veileder for masterstudentene i Best Vent-prosjektet, fastslår at funnene likevel er viktige.

– Han har funnet noe interessant her, konstaterer Mysen.

Leietakere vil ha

I intervjuene forteller byggherrene at de velger teppegulv på grunn av akustikk, estetikk og trender. De er spesielt glade i å bruke teppefliser, som de oppfatter som veldig greie og enkle å fjerne hvis noe blir skadet. Dessuten spør leietakerne ofte etter teppegulv i lokalene.

– Blant leverandørene er det noe uenighet. En av dem solgte flere typer gulvmaterialer, mens de andre bare solgte tepper. De mente at tepper er bra for inneklimaet og ikke noe problem for astma og allergi, mens leverandøren som selger flere typer gulv, også så mange negative sider med tepper.

– Jeg føler at de er litt partiske, sier Mathias Hangeland, som konkluderer med at det trengs mer forskning på temaet.

Barn har dårligere luft

Barn trenger luft med mindre CO₂, mener fersk miljømaster Martine Borgen Haugland.

Hun anbefaler 20 prosent lavere settpunkt.

Haugland har sett på CO₂ og behovsstyrt ventilasjon i skolen i masteroppgaven sin. Tradisjonelt blir ventilasjonen regulert mot samme CO₂-nivå for voksne og barn. Det betyr at barna får mindre friskluft enn voksne fordi barn produserer mindre CO₂. Forsøkene hennes viser at når CO₂-nivået er likt, oppfattes luften som dårligere i et klasserom med sjuåringer enn i et rom med 13-åringer.

– Vi ser tydelig at andreklassene har dårligere oppfattet luftkvalitet enn åttendeklassene. Oppfattet luktintensitet har samme tendens, og forskjellen er større med høyere CO₂-nivå, forteller hun.

Det tyder på at det ikke går an å sette noe likhetstegn mellom hvor mye CO₂ en person produserer og hvor mye han eller hun forurenser inneluften med bioeffluenter – altså utslipp fra kroppen.

– Konsekvensen av å bruke samme CO₂-settpunkt for barn som for voksne, kan være redusert luftkvalitet og dermed potensielt reduserte læringsprestasjoner og økt fravær for barna, sier Martine Borgen Haugland.

LES MER: Nå kan du bruke Best Vent-verktøyet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse