loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
TID: Lavere tilluftspunkt og kortere tid med full drift på anlegget har spart mest i første omgang, forteller Tore Bexrud (til venstre) og Åke Appelqvist ved Univeristetet i Oslo.
TID: Lavere tilluftspunkt og kortere tid med full drift på anlegget har spart mest i første omgang, forteller Tore Bexrud (til venstre) og Åke Appelqvist ved Universitetet i Oslo.

Over 1.000 energitiltak

Georg Mathisen / 2017-04-03 09:00:43

Tiltakene er små, innsparingene enorme. Allerede i år sparer Universitetet i Oslo mellom sju og ti millioner kroner på energibruken, bare noen måneder etter at de satte i gang.

– Vi har fått rapporter på 39 av byggene våre. Allerede der har vi kommet opp i over 1.000 tiltak for å energieffektivisere, forteller Åke Appelqvist.

Han er underdirektør og leder underavdelingen for drift og vedlikehold på Universitetet i Oslo.

En halv million kvadratmeter

Det er snakk om volum når UiO setter i gang etter ny energiledelsestandard, Iso 50001. Universitetets egne eiendommer utgjør en bygningsmasse på 472.000 kvadratmeter. I tillegg leies det 110.000 kvadratmeter til; noe av det er det også Universitetet som drifter.

Eiendomsavdelingen består av 240 årsverk. De fleste av dem ligger hos Appelqvist i drift og vedlikehold.

Totalt er det 67 bygg som får sjekket energistatusen. De fleste av tiltakene som må til, skal gjennomføres allerede i år.

– Vi satte i gang med en del av dem fra november i fjor. Allerede nå har vi fått veldig gode resultater. Når vi setter fokus på det, så kommer de første tre til fem prosentene veldig fort, konstaterer Appelqvist.

Kutter i helgene

Tore Bexrud er driftsleder på Øvre Blindern, ett av de fire områdene som universitetet er delt inn i. Han var først ut i programmet og har allerede spart inn fem prosent.

– Entro og Siemens har fått opp nye dashbord så vi kan se på hvordan utviklingen er, forteller han. Entro er energi- og miljørådgiveren som universitetet har brukt til prosjektet.

– Vi fant at det er veldig mye bruk i helgene. Vi prøver å kutte litt ned på helgebruken. Selv om det er en person som jobber i bygget, er vi ikke nødt til å kjøre fullt anlegg. Én person i et bygg på ti etasjer bruker ikke opp all luften selv om han jobber noen timer på en lørdag, sier Bexrud.

Han har justert anlegget individuelt – for eksempel er kantinebygget Fredrikke i bruk til 22-tiden.

Kortere tid

– Vi har begynt å korte ned på tiden. Før gikk det nesten 12 timer om dagen. Nå går det 6.30 til 17 – vi har kuttet ned to og en halv time per dag, forteller Tore Bexrud, som også har kontrollert shuntene på varmeanlegget og fikset lekkasjer.

– Det vi har spart mest på, er nok å sette tilluftpunktene litt lavere, og tidspunktet, sier driftslederen, og forteller om et bygg som sparte opp mot 20 prosent av strømmen i løpet av to måneder. Samtidig er inneklimaet bedre, siden temperaturen er jevn og riktig.

– Så har vi også begynt å fyre mer med varme. Før var det lett å overkompensere med ventilasjonen. Nå finner vi årsaken i stedet for bare å velge den enkle utveien, stille to grader på ventilasjonen og øse ut masse varme.

Summen gir effekt

– Det er summen av alle tiltakene som gir effekt, sier Åke Appelqvist. Han har erfaring med lignende prosesser fra Forsvarsbygg og det daværende NSB Eiendom.

– Om ikke driftsorganisasjonen hadde vært motivert for dette, hadde det aldri gått, understreker Appelqvist.

Han sitter med en bygningsmasse som er langt fra tidsmessig. Eldst er Tøyen hovedgård fra 1669, som trolig er den eldste tømmerbygningen i Oslo og Akershus, men mye er bygd på 1950- og 60-tallet. Etterslepet på vedlikehold og utbedringer er stort, men nå vet avdelingen bedre hva som skal til der, også.

Enøk og energiledelse finansierer den greit over eget budsjett.

Billig i starten

– Vi vet at dette er langsiktig arbeid. Målet er at vi skal ha redusert med 15 prosent i 2020. Så tror jeg vi kommer til å finne 10–15 prosent til etter det, men det krever mer strategiske beslutninger, sier han.

Men de første tiltakene, de er ikke så kostbare, og de første prosentene kommer fort.

– Innregulering av anleggene, driftstemperaturer og driftstider er det første vi har sett på. Så må vi gjøre noen flere investeringer for å lykkes med de neste fem til ti prosentene, konstaterer han.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse