loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
SKREDDERSYDD: De midlertidige lokalene til Helseklage er ikke beregnet på kontorlandskap, mens de nye kommer til å være skreddersydde. (Foto: Helge Skodvin, Statsbygg)
SKREDDERSYDD: De midlertidige lokalene til Helseklage er ikke beregnet på kontorlandskap, mens de nye kommer til å være skreddersydde. (Foto: Helge Skodvin, Statsbygg)

Enklere i nytt landskap

Georg Mathisen / 2018-02-06 11:14:35

Når Helseklage legger ned i Oslo og åpner i Bergen, blir det kontorlandskap mot alle odds. Lokalene er bygd for å være landskap, og pultene skyves på for å få bedre lys, klima og skjerm-skjerming.

Helseklage flytter fra Oslo til Bergen. Eller, rettere sagt, det nasjonale klageorganet for helsetjenesten legger ned i Oslo og åpner nytt i Bergen – det er nemlig ikke mange av menneskene som blir med på flyttelasset.

Bestemt ovenfra

Da jakten på lokaler i Bergen begynte, var det ikke snakk om annet enn cellekontorer. Når hele jobben handler om sensitive pasientdata, er ikke kontorlandskap det første du tenker på.

– Vi trodde det var riktig for oss basert på oppgavene og det vi var vant til, konstaterer avdelingsdirektør Live Cathrine Halmø.

Så kom Helsedepartementet på banen og ba om at Statsbygg måtte involveres.

– Det var en prosess der vi fikk føringer på linje med resten av det offentlige. De ønsket at vi skulle basere oss på aktivitetsbaserte arbeidsplasser, det som vi kjenner som landskap. Det gir en annen arealoptimalisering enn det vi får med cellekontor, sier Halmø.

Skyver pulter

Statsbyggs rådgivningstjeneste overbeviste om at landskap var et godt alternativ. I prosessen ble medarbeiderne dratt inn tidlig nok til at det var mulig å ta hensyn til de innspillene de hadde. En del av løsningen var å basere utformingen av landskapet på det som kalles «skjermet pluss».

– De blir forskjøvet litt i forhold til hverandre sånn at vi ikke har direkte innsyn til hverandres skjermer. Så finnes det hjelpemidler som vi benytter, blant annet skjermfilter som gjør at du må være rett foran skjermen for å se hva som foregår, forklarer Halmø.

Plasseringen av pultene er også viktig for det fysiske arbeidsmiljøet.

– Den har stor betydning for lyd og lys. Vi har hatt med oss flinke interiørarkitekter på laget. De har plassert pultene der det er mest dagslys. Tilgangen på direkte utelys er essensiell, understreker hun.

Spesialbygges

SKJERM-SKJERMING: Pultplassering og skjermfilter gjør at den som sitter ved siden av og den som passerer forbi, ikke ser inn på skjermene. (Foto: Helge Skodvin, Statsbygg)SKJERM-SKJERMING: Pultplassering og skjermfilter gjør at den som sitter ved siden av og den som passerer forbi, ikke ser inn på skjermene. (Foto: Helge Skodvin, Statsbygg)

De to etasjene sentralt i Bergen der drøye 100 ansatte skal inn, bygges helt om for Helseklage.

– Det er forskjell på godt utarbeidede landskap og det å ta i bruk eksisterende arealer til landskap. Arealet vi har nå, midlertidig, er i utgangspunktet ikke beregnet på landskap, forteller Live Cathrine Halmø.

Forskerne: – Høyere sykefravær

Mens Helseklage og Statsbygg satser på landskap, kommer forskerne med nye argumenter for å beholde cellekontorene. I fagbladet Helserådet sier overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo det slik:

– Med sin nye arealnorm skal Kommunaldepartementet og Statsbygg løse alle problemer med «flekskontor», «clean desk» og «free seating», som gode kontorarbeidsplasser, også for konsentrasjonskrevende arbeid. Det har de ikke belegg for.

Bakke og Fostervold konstaterer at ansatte som ikke først og fremst skal arbeide tett sammen hele tiden, men må konsentrere seg hver for seg, opplever kontorlandskapet som et dårligere arbeidsmiljø.

– Det fører til mer stress, slitenhet, mindre produktivitet, redusert mestring, dårligere helse og økt sykefravær. Løsninger med såkalte flekskontor synes ikke å endre dette bildet. Flekskontor ser derfor ikke ut til å kunne oppfylle krav til arbeidsmiljø for denne gruppen arbeidstakere, skriver de to.

Hvis effektiviteten går ned og sykefraværet opp, blir det plutselig ikke like god butikk å kutte kvadratmeter per ansatt. Husleieutgifter utgjør under ti prosent av lønnsutgiftene, peker de på.
Bakke og Fostervold har sett på 75 forskjellige studier om landskap og kontorer.

– Å flytte fra cellekontor til flekskontor ga fall i målt produktivitet fra 96 til 92 prosent til tross for at opplevd produktivitet økte, refererer de fra en av dem. Andre viser at støyen i kontorlandskapet gir fysiske stressreaksjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse