loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
MÅNEDENS BYGG: Olav M. Troviks vei 68 og 70: De to nye høyblokkene i tre sto ferdige våren 2018, og er på 11 respektive 9 etasjer. Første etasje i nr 70 skråner ned mot terrenget på baksiden. (fOTO: Kerstin Allemyr, Grønn Byggallianse)
MÅNEDENS BYGG: Olav M. Troviks vei 68 og 70: De to nye høyblokkene i tre sto ferdige våren 2018, og er på 11 respektive 9 etasjer. Første etasje i nr 70 skråner ned mot terrenget på baksiden. (fOTO: Kerstin Allemyr, Grønn Byggallianse)

Kringsjå studentby til topps

/ 2018-05-31 14:11:18

Månedens bygg for mai 2018 er to massivtreblokker som utgjør første byggetrinn av Nye Kringsjå studentby i Oslo.

Den ligger nær Marka og Maridalsvannet, rett ved Kringsjå T-banestasjon.

Byggherre Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, har en urban friluftsstudentby som målsetting.

Grønn byggallianse står bak kåringen.

Oslos høyeste trehus

Blokkene er på henholdsvis 11 og 9 etasjer og de høyeste trehusene i Oslo. Eiendomsdirektør Helge Christian Haugen forteller om prosjektet i en artikkel på bygg.no.

Han sier at det vil absolutt være aktuelt å vurdere massivtre også i den kommende bebyggelsen på Kringsjå, og forteller videre om lavere driftskostnader:

– De 49 geobrønnene som ble anlagt for noen år siden, erstattet den gamle brenselsfyrte varmeproduksjonen. Jordvarmen forsyner både dette og kommende byggetrinn med varmtvann. Videre er det lagt en større solcellepark på flere av takflatene.

– De nye treblokkene har et beregnet energiforbruk på 80 kWh, og behov for levert energi på 46 kWh. Det får vi til ved at halvparten av energien vil komme fra solceller og jordvarme, opplyser Haugen.

SiO har studentvelferd som formål, og har et flertall av studenter i styret. De er opptatte av å bidra til samfunnsmålet om en reduksjon av CO2-utslippene; mellom fire og fem millioner kroner av semesteravgiften 2017 investeres i solcelleanlegget på Kringsjå.

Nye Kringsjå studentboliger er et prosjekt i FutureBuilt.

Sykkelfasiliteter

Her finnes det sykkelverksted og en sykkeloppstillingsplass per bolig i sikre parkeringsområder med god belysning, samt muligheter for vask/spyling av sykkel.

I forbindelse med utbyggingen blir studentbyen bedre knyttet sammen med eksisterende gang- og sykkelveiforbindelser.

Overvann

For å ta høyde for økt nedbør og ekstremvær er det også stort fokus på overvannshåndteringen i området der vannet i størst mulig grad skal ledes til regnbed. Konstruksjonen gir robuste bygg som tåler de lokale værforholdene.

Klimagassutslipp

Klimagassutslippet for «som bygget» kan vise til 52 prosent lavere utslipp enn referansebygget, som er beregnet etter TEK10.

  • Fornybare energiløsninger
  • Passivhus
  • Bruk av massivtre
  • Lokal overvannshåndtering
  • Materialvalg med hensyn til klimagassutslipp og inneklima
  • Oppgraderte gang- og sykkelforbindelser
  • Tilrettelegging for sykkelparkering
  • NærT-bane

 

Energibrønner

Målsetningen har vært at bygget skal oppnå nær-nullenerginivå i henhold til FutureBuilts definisjon.

Kringsjå studentby skal være tilnærmet selvforsynt med fornybar energi til oppvarming og varmtvann, og det er boret 49 energibrønner i løpet av 2014 og 2015.

Energiforsyning ved eksisterende varmesentral er en bergvarmepumpe, biooljebrenner og elkjel. Solceller bidrar med strøm til dette systemet. Det er beregnet et netto energibehov på 83,2 kWh/ m2 for begge byggene.

Prosjektet har oppnådd energikravene gjennom:

  • Energiforsyning ved eksisterende varmesentral: bergvarmepumpe, biooljebrenner og elkjele
  • Balansert ventilasjonssystem i alle arealer
  • LED-belysning
  • Lave varmetapstall
  • Roterende gjenvinner med gjenvinningsgrad > 83 prosent
  • Solceller

 

Konstruksjoner og materialbruk

Følgende tiltak er gjennomført for et godt inneklima og for å redusere klimagassutslippene

  • Bærende konstruksjon i massivtre
  • BREEAM-NOR MAT 01 – innhenting av EPD, EcoProduct og Svanemerkede produkter
  • Fokus på hygroskopiske materialer
  • Materialvurderinger underveis
  • LCA-beregninger
  • Arealeffektive løsninger ved bruk av Oslo kommunes kompaktboligveileder
  • Standardiserte løsninger og produkter for å forenkle bygging og drift, vedlikehold over tid, samt redusere avfall
  • Robust materialbruk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse