loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
FORNUFTIG: Det er mange gode grunner for å etterisolere taket. Foto: SINTEF Byggforsk

Derfor bør du etterisolere taket

Jan Erik Røine / 2015-12-15 21:42:45

Mange legger nytt takbelegg uten å benytte muligheten til å etterisolere samtidig.

Etter rundt 25 år er ofte flate tak med foliebelegg eller asfaltbelegg modne for utskifting. Selv om takbeleggene oftest kan ligge lenger enn det, er det fornuftig bygningsforvaltning å være føre var, og ikke vente til det oppstår vannlekkasjer. I mange tilfeller skjer imidlertid slik utskifting uten at taket etterisoleres.

– En av årsakene kan være at byggets eier tror at han eller hun får liten økonomisk gevinst av etterisoleringen, så lenge det er leietaker som betaler strømregningen. Uansett bør etterisolering seriøst vurderes i sammenheng med omlegging av takbelegg, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.

Gode grunner

Det er flere grunner til å etterisolere, utover den rene besparelsen i oppvarmingskostnader:

  1. På mange flate tak er det dårlige avrenningsforhold. Det kan man lett forbedre når det etterisoleres med skråskåret isolasjon. På denne måten fjerner man ujevnheter og oppnår bedre fall på taket. Samtidig kan man etablere overløp, som ofte mangler på slike tak.
  2. Økt komfort sommer og vinter – mindre overoppvarming sommerstid.
  3. Oppgradering av takets branntekniske egenskaper
  4. Eksisterende tekking trenger ikke nødvendigvis fjernes hvis taket er tørt. I de tilfeller der det skjer en kraftig oppgradering, kan den gamle tekningen fungere som en dampsperre i det etterisolerte taket. Husk bare å kontrollere bæreevnen. Ved etterisolering vil det bli liggende mer snø på taket.
  5. Økt konkurransefortrinn ved salg, fordi bygningens energiøkonomi er forbedret
  6. Tilpasning til framtidige energikrav

 

Etterisolering av tak opp til det nivået som kreves i henhold til dagens krav i TEK, innebærer at takets U-verdi bør ligge i området 0,13–0,18 over lokaler med innetemperatur over 20 °C. Dette betyr at isolasjonstykkelsen i gjennomsnitt bør ligge på 200–300 mm.

I spesielle tilfeller kan etterisoleringen medføre en økning av gesimshøyden som kommunen ikke uten videre aksepterer. Da må det søkes. Dersom eksisterende gesimshøyde er minst 300 mm, vil vanligvis ikke etterisolering med 150 mm øke gesimshøyden. En begrenset økning av gesimshøyden som følge av etterisolering og/eller omtekking er vanligvis ikke noe problem. Det er å betrakte som normalt vedlikehold.

– Bør etablere nye krav

Det har generelt vært lite fokus på energirehabilitering av eksisterende bygg fra myndighetenes side. Bygningsmassen står for nærmere 40 prosent av energibruken i Norge, og SINTEF Byggforsk mener det er riktig å rette oppmerksomheten mot mulighetene som finnes på dette området.

– Man bør blant annet vurdere å etablere krav til etterisolering ved omtekking av eksisterende bygg i en eventuell framtidig «rehabiliterings-TEK», samt etablere ordninger for å løse eventuelle konflikter mellom byggehøyde og reguleringsplan i slike tilfeller, sier Bøhlerengen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse