loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
BRANN OG VARME: Åpen ild over bakken, moderne varmekilde under bakken. Elling Fløystad ser frem til å få varme fra energibrønn.

Enøk mer lønnsomt enn Oljefondet

Georg Mathisen / 2017-11-13 08:46:17

Enøk-tiltakene til Statsbygg gir dobbelt så god avkastning som Oljefondet.

– Vi må selge inn til eierne og kundene hvor god investering dette er, sier miljøkoordinator Rune Stenbro.

Elling Fløystad åpner døren til garderobebygget på Norges brannskole.

Driftslederen har ansvaret for bygninger som ikke er blant de mest sentrale i Statsbygg. Slik må det være. Brannskolen er plassert godt unna nærmeste by med hensikt. På Fjelldal i Tjeldsund skal det gå an å drive røykfull opplæring uten at det sjenerer naboene.

Over til varmepumpe

– Opprinnelsen her er et eksisterende lager og garderobebygg. Så blir det påbygd en ny garderobedel. Primært skal den varmes opp med varmepumpe og brønnvarme. Da skal det gamle bygget også konverteres til vannbåren varme, forklarer Fløystad.

De 400.000 kronene som skal brukes på brannskolen til å gå fra strøm til vannbåren varme, er lite i den store sammenhengen. Men med mange slike små og noen store prosjekter blir det både god økonomi og godt miljø.

Klimaambisjoner

– Vi har klimaambisjoner, og det blir ikke noe greie på det hvis vi ikke bruker penger, sier Rune Stenbro. Han er miljøkoordinator ved eiendomsavdelingen i Statsbygg. Det betyr at han har ansvaret for 78 utvalgte prosjekter. Norges brannskole er bare ett av dem.

35 millioner kroner bruker Statsbygg på ekstra enøk-tiltak i år. 30 av dem tas fra eget budsjett; resten kommer fra Enova.

9 GWh spart

– Vi har satt opp lange lister med gode enøk-tiltak i Statsbygg. Så har vi regnet ut internrente – altså avkastning. Så tar vi de prosjektene som gir høyest avkastning, begynner øverst på listen og går nedover og ser hvor langt vi kommer. På de 35 millionene i år fikk vi altså nesten 80 tiltak, som betyr cirka 9 gigawattimer spart energi hvert år, forteller Stenbro.

Det er ikke bare god miljøpolitikk, men også god økonomi.

– Som en kuriositet kan man si at Oljefondet stadig trekkes opp som en suksesshistorie om god avkastning på offentlige penger, sier miljøkoordinatoren. Siden 1998 har avkastningen på oljefondet ligget på 5,89 prosent i året i gjennomsnitt.

Det er kunden som sparer

– Ingen av disse 78 prosjektene har en avkastning under 10 prosent, forteller Stenbro, som gjerne skulle klart å selge inn bedre hvor god investering energiøkonomisering faktisk er for staten.

– Dessuten har vi ganske høy standard på bygningsmassen vår sammenlignet med kommuner og fylkeskommuner. Hadde vi tatt med dem, ville avkastningen på enøk i offentlige bygg vært enda høyere!

Likevel kunne enøk-investeringene vært høyere om leieforholdene hadde sett litt annerledes ut. Leietagerne betaler energikostnadene sine selv. Dermed er det Statsbygg som investerer, mens kunden får gevinsten.

– Hadde det vært både brukeren og den som eide bygget som hadde tjent, hadde vi antageligvis investert mye mer. Da kunne vi bare regnet det rent bedriftsøkonomisk, sier Rune Stenbro.

Åtte eksempler

Her er åtte av de 78 store og små enøk-tiltakene som skal spare Statsbygg for millioner:

  • Ambassaden i London. Utskifting av vinduer, dører og porter. Besparelse: 212.100 kWh/år. Investering: 2,2 millioner kroner. Inntjeningstid: 3,3 år.
  • Svalbard forskningspark. Montering av termostatstyrte radiatorventiler. Besparelse: 30.000 kWh/år. Investering: 100.000 kroner. Inntjeningstid: 10,9 år.
  • Høgskolen i Telemark, Campus Bø. Behovsstyring av ventilasjon. Besparelse: 118.400 kWh/år. Investering: 1,16 millioner kroner. Inntjeningstid: 9,8 år.
  • Musikkhøgskolen. Installering av SD-anlegg. Besparelse: 800.000 kWh/år. Investering: 1 million kroner. Inntjeningstid: 1,3 år.
  • Nasjonalbiblioteket. Utskifting/utbedring av sentralt driftsanlegg. Besparelse: 300.000 kWh/år. Investering: 1,5 millioner kroner. Inntjeningstid: 5 år.
  • Bergen tinghus. Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg. Besparelse: 88.000 kWh/år. Investering: 625.000 kroner. Inntjeningstid: 7,1 år.
  • Statens hus i Vadsø. LED-belysning. Besparelse: 25.000 kWh/år. Investering: 150.000 kroner. Inntjeningstid: 6 år.
  • Nordnorsk kunstmuseum. Isolering av varmerør, ventiler, pumper etc. Besparelse: 5818 kWh/år. Investering: 30.000 kroner. Inntjeningstid: 5,2 år.

 

…men her gikk det galt

ISKALDT: Om vinteren kan temperaturen gå ned mot frysepunktet innenfor store vindusflater på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. (Foto: Nadia Frantsen, Spoon(Statsbygg)ISKALDT: Om vinteren kan temperaturen gå ned mot frysepunktet innenfor store vindusflater på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. (Foto: Nadia Frantsen, Spoon(Statsbygg)

Når de lærer å utvikle fremtidens gode bygg, skjer det i lokaler som stryker med glans. Arkitektur- og designhøg­skolen i Oslo (AHO) er et klassisk eksempel på energi­sløsing.

– Det er ingen overdrivelse å si at man har fyrt for kråka her, sier Statsbyggs driftssjef Yngve Solheim.

Til Statsbyggs eget magasin Åpent Rom forteller han hvordan han har sett folk jobbe i Byggehallen på skolen med lue, skjerf og votter.

Hallen har store vindusflater med originale stålrammer og to millimeter tykt glass. Om vinteren kan temperaturen gå ned mot frysepunktet. Fire store industrivifteovner kjøres på full guffe for å holde frosten unna, men de gir både støy og vind, ifølge rektor Ole Gustavsen.

AHO har fått 1,2 millioner kroner til tre enøk-tiltak: Tetting av yttervegger, isolering av ventiler i fyrrommet og et ekstra lag med vinduer i Byggehallen. Det skal spare strøm for over en kvart million kroner i året.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse