loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
Sammenstillingen med Oslo Plaza og Eiffeltårnet illustrerer hvor dyp energibrønnen blir. Den blir mer enn dobbelt så dyp som Eiffeltårnet er høy og nesten like dyp som verdens høyeste bygning, Burj Khalifa i Dubai. (Foto: Asker kommune/Asplan Viak)

Rekord-dyp brønn i Asker

/ 2016-04-20 07:00:16

Det bores nå en 800 meter dyp energibrønn i Asker. Den er 500 meter dypere enn vanlige energibrønner og dobbelt så dyp som Eiffeltårnet.

Brønnen, som skal varme kunstgressbanen på Føyka idrettsanlegg, blir den dypeste brønnen som brukes til reell oppvarming i Norge.

– Det er et nybrottsarbeid Asker kommune nå går i gang med. Om det høstes gode erfaringer på Føyka, kan denne teknologien være høyaktuell i områder med tett bebyggelse hvor tradisjonelle energibrønner ikke er ideelle, sier seniorrådgiver Ingrid Slungaard Myklebust i Enova, som har støttet prosjektet med 2,56 millioner kroner, i en pressemelding.

Erstatter propan

Per i dag finnes så dype energibrønner kun til forskningsformål i Norge. I første omgang er det bare kunstgressbanen som skal varmes opp. Grunnvarmen skal erstatte bruk av propan, og reduserer derfor klimagassutslipp. Asker kommune håper imidlertid å kunne bruke teknologien i en forestående utbygging i Asker.

– Utbyggingen vil øke Asker sentrums område med 60 prosent, og gir rom for boliger, hotell, forretninger, spisesteder, kontorer, ny fotballstadion, fine parker og plasser. Da er det viktig å få på plass framtidsrettede varmeløsninger. Vi håper dype energibrønner kan være en av disse løsningene. Det er det vi nå får testet ut, sier varaordfører Leif Frode Onarheim i Asker kommune.

Kjent teknologi

Selve teknologien som brukes er kjent fra bruk av energibrønner i fjell og varmepumper til oppvarming og kjøling av bygninger. Men disse energibrønnene er vanligvis 150-300 meter dype.

Mens en tradisjonell brønn kan levere varme på 4-6 grader, vil man på om lag 800 meters dybde få temperaturer på 20 varmegrader. Dermed holder det med én brønn hvor man ellers hadde trengt seks eller sju.

Arealet som går til spille for selve boringen er minimalt: Selv om de to pilotbrønnene i Asker skal bli like dyp som verdens høyeste bygning er høy, er ikke diameteren på borehullet større enn på en vanlig vaskebøtte.

Utfordringer

Siden det er første gang det bores så dypt, er samarbeidspartnerne som står bak prosjektet forberedt på å møte utfordringer.

– Det kan være vi treffer på store sprekker i fjellet som gjør at stein og grus raser ut, eller at vi støter på naturlige vannforekomster som gjør at boringen går sakte. Vi skal også montere en helt ny type varmeveksler som må til for å få hentet opp energien fra brønnen, sier Nils Hanstad, avdelingssjef i Båsum Boring AS som har fått oppdraget.

Selv om utfordringene er store, roser Enova Asker kommune for viljen til å ta i bruk nye løsninger.

– I framtidens lavutslippssamfunn kan energien som finnes dypt nede i jorden bli en verdifull ressurs. Da trenger vi forsøk som dette. Asker kommune viser i både i dette prosjektet og andre prosjekter at de er ivrige etter å ta i bruk innovative energiløsninger, og viser med det dette vei for andre norske kommuner, sier Ingrid Slungaard Myklebust i Enova.

Avgjørende med støtte

Asplan Viak vil i samarbeid med svenske eksperter bistå Asker kommune og Båsum Boring AS med uttesting og gjennomføringen av prosjektet, som i tillegg til Enova-støtte har fått midler gjennom Innovasjon Norges OFU-ordning.

– Den statlige støtten er helt avgjørende for at et slikt prosjekt kan bli realisert, sier Bjørn Nordby, miljøleder i Asker kommune.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse