loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
FORFALL: Forfallet preger ytterveggene på de to blokkene i Bisjkek, og de sprukne fasadene hjelper ikke akkurat på kvaliteten på isolasjonen.
FORFALL: Forfallet preger ytterveggene på de to blokkene i Bisjkek, og de sprukne fasadene hjelper ikke akkurat på kvaliteten på isolasjonen.

Sovjet-boliger er miljøsvin

Georg Mathisen / 2017-06-16 10:39:59

Halvparten av energien til oppvarming går tapt på grunn av trekk. Bruken av varmtvann er dobbelt så høy som i Skandinavia. Millioner av boliger fra Sovjet-tiden står ennå som miljøsvin.

– Det er store behov for å renovere, konstaterer Stella Bergström.

Hun har studert gamle boligblokker fra kommunisttiden. Sammen med Fia Johannessen skrev hun masteroppgaven sin på universitetet i Lund om to nietasjere i Bisjkek.

Hovedstaden i Kirgisistan har litt flere innbyggere enn Oslo. Vinterklimaet ligger heller ikke så langt unna Oslo, mens sommertemperaturene kan sammenlignes med Nice og andre byer langs Middelhavet.

I snitt bor det 4,7 mennesker i hver kirgisisk bolig.

Trenger utbedring

Fem av seks bygninger i Kirgisistan ble bygd mens det sentralasiatiske landet var en del av Sovjetunionen.

– Bygningene fra den tiden trenger nå sårt til reparasjoner. Det gjelder også de to bygningene som vi har sett på, konstaterer Bergström og Johannessen.

I Sovjetunionen var bygningene standardiserte. I 1979, for eksempel, var det 127 standardbygninger å velge mellom. Hvert år ble det bygd 2,2 millioner boliger.

De to bygningene i Bisjkek – type 105 blant standardbygningene, satt opp i 1984 – er bygd opp av prefabrikkerte betongkonstruksjoner med sandwichelementer: Mineralull mellom to betongplater.

Millioner av mennesker bor i slike «Khrusjtsjovkaer», kalt opp etter partileder Nikita Khrusjtsjov.

360 kWh

Bergström og Johannessen har sett på nettopp disse to bygningene blant annet fordi de ble grundig sjekket i et EU-prosjekt i 1995 og 1996.

På den tiden brukte en gjennomsnittlig norsk blokkleilighet 170–180 kilowattimer energi per kvadratmeter. I de to blokkene i Bisjkek varierte forbruket mellom 240 og 360. Forskjellene var store, men i snitt gikk rundt halvparten til oppvarming og halvparten til varmt vann.

– Bygningene taper varme gjennom de prefabrikkerte veggene, enten på grunn av lav kvalitet eller på grunn av materialmangel. Samtidig gikk rundt halvparten av energien til oppvarming, tapt på grunn av trekk, forklarer de to.

Trekken skyldes først og fremst dårlig kvalitet på vinduene og manglende eller dårlig isolasjon.

Etterisolerte

Blokkene preges av dårlig vedlikehold og av at hver enkelt leilighet har gjort endringer som ikke gjør energisløsningen eller inneklimaet bedre. Kjøkken som er flyttet, balkonger som er bygd inn og til dels gjort til en del av stuen, men uten å være skikkelig isolert. På kaldere dager er innetemperaturene nede i 8-12 grader.

EU-prosjektet prøvde å energieffektivisere den ene av de to blokkene. Fasade og tak ble etterisolert. Radiatorene fikk termostatventiler. Rørene ble isolert og den lokale fjernvarmestasjonen fikk bedre styring for å ta hensyn til vekslende utetemperaturer og unngå at varmtvannet ble varmere enn nødvendig.

Tiltakene sparte inn 40 prosent av energien til oppvarming og 22 prosent av det varme vannet.

Trives dårlig

20 år senere er beboerne i hus 9 – blokken som ble renovert – fremdeles mer fornøyd med standarden enn beboerne i den andre blokken, hus 2. De som bor i blokk 2, klager på trekk og både høye og lave temperaturer. De som bor i blokk 9, derimot, sliter til gjengjeld med bråk og støv.

Sammenlignet med skandinaver har slett ikke kirgiserne det så bra i hjemmene sine: Mens nærmere 90 prosent av svenskene i tilsvarende undersøkelser er fornøyde, er andelen under ti prosent av dem som bor i hus 2.

– Sannsynligvis trenger alle husene av denne typen å tette og isolere takene og å renovere og isolere fasadene, skriver Bergström og Johannessen.

– Av de forbedringene som ble gjennomført på 1990-tallet, så er tilleggsisoleringen den som står seg best i dag. Å renovere rør, for eksempel, er bra, men krever vedlikehold. Det har ikke skjedd i disse husene, sier Stella Bergström.

SOMMERVARME: Bisjkek holder Oslo-temperaturer om vinteren, men er varmere om sommeren. Mange har tatt seg råd til å kjøle ned leilighetene sine.SOMMERVARME: Bisjkek holder Oslo-temperaturer om vinteren, men er varmere om sommeren. Mange har tatt seg råd til å kjøle ned leilighetene sine.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse
annonse