loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Gunnar Bækken, St-Olav, Byggdrifteren
SJEFER: Tove Ofstad Holan og Gunnar Bækken har fått med seg kunsten fra det gamle Regionsykehuset inn på kontorlandskapet der lederne i St. Olavs driftsservice holder til – da det ble nytt sykehus, ville de fleste også ha ny kunst.

Til Trondheim for å lære sykehusdrift  

Georg Mathisen / 2017-03-16 09:39:01

De skulle bli best i Europa. 13 år etter starten reiser i hvert fall delegasjoner fra andre sykehus til Trondheim for å lære av St. Olavs driftsservice.

De endret hele økonomien. Driftsavdelingen på St. Olavs Hospital gikk fra rammefinansiering til å leve av inntektene sine.

Tar betalt

– Vi gikk over til et system hvor vi tok betalt for tjenestene våre og viste at vi kunne konkurrere mot et eksternt marked, forklarer Gunnar Bækken.

Han er veteran i det som nå heter St. Olavs driftsservice. På veggen i lederkorridoren henger bildet av ham og kollegene fra det daværende Regionsykehuset i Trondheim i 1989. Nå er han assisterende divisjonssjef.

Alt unntatt pasienter

Divisjonen samler alt som ikke er behandling av pasienter. Fra kantiner og medisinskteknisk utstyr til byggdrift og vikarpool – og ikke minst kundesenteret, som Bækken og divisjonssjef Tove Ofstad Holan karakteriserer som limet i organisasjonen.

Kvalitetshevingen og nyorganiseringen begynte allerede før 2000, med at enhetene ble sertifisert. Nå er St. Olavs driftsservice i gang med å oppdatere sertifiseringen og gå over til Iso 9001-2015-standarden.

Best i Europa

– Det har vært et godt grep for å effektivisere vår egen organisasjon og bli dyktig med tjenesteleveranser. Vi har det hårete målet: Vi skal være Europas beste, sier Gunnar Bækken.

– Det er en visjon vi har hatt med oss hele veien, istemmer Tove Ofstad Holan.

Møtt med skepsis

De snakker gjerne om kundesenteret. Det skal være mer enn et «call centre». Den som får inn et problem fra en klinisk avdeling på sykehuset, skal ha et eierskap til saken og følge den helt til den er løst.

– De kliniske avdelingene skal slippe å følge opp. De skal drive med pasientbehandling. Vi skal drive med alt det andre, sier Bækken.

Fra begynnelsen ble kundesenteret møtt med skepsis. Slikt hadde jo ikke et sykehus bruk for. Men skepsisen gikk lenger – hele finansieringsmodellen ble sett skjevt på.

Fremdeles er det ikke alle som skjønner at avdelingen må internbetale det som tidligere var gratis. Men modellen er blitt forbilde. Regjeringen vil ta den i bruk flere steder, og andre sykehus sender delegasjoner for å lære.

– Hensikten er ikke å lage noe stort byråkrati. Vi priser tjenestene våre reelt og legger inn alle elementer – faktureringsgrad, arbeidsinnsats, husleie og lønna til ledelsen, sier Gunnar Bækken.

Vedlikehold

De er stolte av å ha fått det som de omtaler som et av Europas mest moderne sykehus. Men det nye sykehuset er allerede blitt ti år gammelt. Det merkes på vedlikeholdsbehovet.

– Vi er så heldige at ledelsen har sett at det er viktig å ta vare på bygningsmassen, så vi får bruke penger på det, men vi merker at behovet øker. Vi vil unngå vedlikeholdsetterslepet. Det bør være slik at de som kommer her om 50 år, kan si at dette sykehuset kan brukes ennå. Det er ikke økonomi å rive og bygge nytt; det er bedre å ta vare på det man har, konstaterer Bækken.

St. Olav avfallshåndtering

SØPPEL: Storparten av søppelsorteringen går automatisk, men iblant må Øivind Lea og kollegene ta i et tak.

Han innrømmer at det har vært utfordrende å overta etter en utbyggingsorganisasjon som gjerne tenker mer på rimelige løsninger i byggefasen enn på drift og vedlikehold over en lengre periode. Sykehuset ble bygd i to faser, og spesielt i den siste fasen var utbyggerne gjerrige.

Fagfolk og lærlinger

Nå satser St. Olav driftsservice på egne fagfolk – blant annet som bygghåndverkere. Driftsservice er lærlingbedrift for både tekniske fag, medisinsk teknikk, mat og sikkerhet. Byggdrifterlærlinger er ikke på plass ennå, men det vil divisjonen se på.

– Det er et løft å ha lærlinger. Én ting er at det skjerper våre egne folk fordi de må holde seg oppdatert for å kunne ta seg av en lærling. En annen ting er at når de har vært her en stund, så har vi igjen for å ha dem her og vi har også en mulighet til å rekruttere folk blant dem. Vi ser at mange som har vært her, prøver en annen virksomhet, men mange av dem kommer også tilbake. Det ser vi som et godt tegn, sier Gunnar Bækken.

Strekker seg

Men hva med «best i Europa»-visjonen, da? De to driftsservice-lederne innrømmer at det er litt igjen å strekke seg etter.

– Men ut fra alle dem som kommer hit og kikker og det vi ser når vi er ute og ser på hva andre gjør, tror jeg absolutt at vi er i gullklassen, sier Tove Ofstad Holan.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
Tilgangskode



annonse
annonse
annonse
annonse
annonse