loading
attention
Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
TID OG PENGER: Roger Dragsten – her i nyoppussete Fillan kirke – har 40 prosent vaktmesterstilling fordelt på sju kirker, og fikk innkjøpsstopp i fjor.
TID OG PENGER: Roger Dragsten – her i nyoppussete Fillan kirke – har 40 prosent vaktmesterstilling fordelt på sju kirker, og fikk innkjøpsstopp i fjor.

På etterslep hele tiden

Georg Mathisen / 2018-10-29 12:01:36

Vedlikeholdsetterslepet i kommunene har gått ned, mener regjeringen. Den beskrivelsen kjenner ikke grasrota seg igjen i.

Innenfor kommunegrensene på Hitra ligger det sju kirker. Dem skal Roger Dragsten passe på innenfor en 40 prosents vaktmesterstilling. I tillegg har han en 40 prosents stilling som kirketjener.

Innkjøpsstopp

I fjor ble det full innkjøpsstopp på slutten av året. Dragsten så hvor vanskelig det var å gjøre en skikkelig jobb når han ikke får lov til å kjøpe inn maling eller materialer.

– Vi er på etterslep hele tiden. Økonomi er den største bekymringen. Vi er ganske bra à jour med restaureringen, men jeg hadde ønsket at det ble gjort mye mer, sier Roger Dragsten.

Han viser frem Fillan kirke, som nettopp har fått nytt tak, restaurerte vinduer og nytt sanitæranlegg tilrettelagt for rullestolbrukere. Steinkirken Hitra kirke er også ferdig restaurert. Problemet er først og fremst de daglige behovene – småtingene som må fikses etter hvert, før de blir større og reparasjonene blir dyrere.

– Dessuten skulle jeg hatt en 100 prosents vaktmesterstilling. Enda ville det vært for lite – vi hadde trengt 100 prosent til. Det er ikke bare kirkene å ta vare på: Det er kirkegårdene, de andre byggene på kirkegårdene og gjerdene, sier Dragsten.

Toppene forstår ikke behovet

Svein Bjørberg står bak Rikets Tilstand-rapportene fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som viser store etterslep på vedlikeholdet.

– I kommunene sier omtrent alle at det gis for lite penger til vedlikehold, fastslår NTNU-professoren og Multiconsult-rådgiveren.

– De sliter, og noe av den store utfordringen deres er å få kommunisert behovet oppover i systemet. Det er også en utfordring å få fortalt nyvalgte politikere om bygningsmassen deres og det ansvaret som ligger der, sier han.

– Egentlig burde det være viktigere å klippe snorer på oppgraderte bygninger enn på nye. Det viser at man tar vare på innemiljøet for den oppvoksende slekt, for hovedtyngden av kommunale bygg er skoler og barnehager, sier Svein Bjørberg.

– Inntektsvekst

Statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser virkeligheten på en litt annen måte:

– Kommunesektoren har de siste årene hatt en særdeles god inntektsvekst, noe som gir et godt grunnlag for å innhente eventuelt vedlikeholdsetterslep. I tillegg utgjorde investeringene i kommunesektoren i størrelsesorden 79 milliarder kroner i 2017, sier hun.

– Gitt det historisk høye investeringsnivået er det grunn til å tro at eldre bygninger som har vært nedslitte og uhensiktsmessige, har blitt erstattet av nye og funksjonelle bygg. Dette vil isolert sett bidra til å redusere vedlikeholdsetterslep, ifølge Horrigmo.

Hun understreker at vedlikeholdet er en kommunal oppgave. Tallene viser at utgiftene til vedlikehold i kommunene har økt fra 101 kroner kvadratmeteren i 2016 til 108 kroner i 2018. I fylkeskommunene, derimot, har tallet gått ned fra 107 til 103 kroner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

ABONNER på magasinet
annonse
annonse
annonse
annonse